Om utstillingen:
Utstillingen tar for seg jordbrukssamfunnet som for 40 — 50 år siden dominerte Fyllingsdalen. Bildene er hentet fra CD — rommen “Fyllingsdalen i gamle dager” som Minnesmerkekomiteen i Fyllingsdalen har utgitt. Her finnes en unik dokumentasjon av Fyllingsdalens historie i tekst og bilder. Utstillingen innholder kun en liten del av dette materiale.
Utstillingen viser bilder fra Sælen, Nedre og Øvre Fyllingen, samt Helgeplassen. I tillegg er det ved hvert bruk en kort gjennomgang av eierforholdet de siste par hundrede år.
Opplysningene er i hovedsak hentet fra Fana Bygdebok, Norske Gardsbruk og artikler i Sydvesten skrevet av Leif Sælensminde.
En stor takk til Kjell Sælensminde som ennå en gang har bidratt med sin kunnskap om Fyllingsdalen. En like stor takk til Sissel Wergeland som har funnet tid til å hjelpe med monteringen av utstillingen.
Billedtekstene er redigert av Jan Hemmingsen, Fyllingsdalen Kulturkontor som også har laget utstillingen.
Kartet som er benyttet for å vise hvor i Fyllingsdalen gårene en gang lå, er det Tor Stokke som var primus motor for.
Det er dette arbeidet som har dannet grunnlagt og gjorde arbeidet lettere, til den digitale presentasjonen av gårds utviklingen i Fyllingsdalen.
Historielaget har fortsatt dette materialet og bruks fortsatt som presentasjoner i forskjellige sammenhenger.
Tekstene til brukene på Bønes er skrevet av Asbjørn Krogenes Bøe.
Om Sælen.
Sælen er trolig den eldste gård i Fyllingsdalen. Det er rimelig å tro at den ble ryddet så tidlig som i år 400, altså før vikingtiden..
I middelalderen var gården eid av Nonneseter kloster inntil den dansk – norske adelsmannVincent Lunge (som har gitt navn til Lungegårdsvanene) overtok gården i 1528.
Fra 1645 og frem til 1858 var det mest byborgere fra Bergen som eide gården. Gården var en kort periode eid av selveste kongen.
Av andre eiere kan nevnes: Kristian Friele som i 1755 fikk lov til å sette opp en sag ved Sælen — elven som man i dag kan se rester etter.
Hans Berentsen Forman kjøpte gården i 1785. Han lagde en kjørevei fra Sponvika til Damsgård. Rester av denne veien finnes i dag bak Sælen skole.
Engelskmannen Morris Sterling kjøpte gården i 1842 sannsynligvis fordi her var godt med jakt og fiske. Han gravde ut kanalen mellom Nordåsvannet og Sælenvannet.
Gården ble i 1858 kjøpt av de to svorgrene Berge Ivarsen Åsgård og Gudmund Nilsen Heldal som delte den i mellom seg.
Om Nedre Fyllingen Øvre Fyllingen og Helgeplassen.
Gårdene hadde samme eier frem til 1755. De var fra 1745 eid av en fransk offiser Philip Nicoll.
I 1755 solgte han Nedre Fyllingen, men hadde de andre gårdene frem til 1770 — årene.
Øvre og Nedre Fyllingen har sannsynligvis vært en gård og er trolig yngre enn Sælen. Før reformasjonen var den eid av Munkeliv kloster.
Fra reformasjonen og frem til 1650 — årene var den eid av danskekonge eller staten, men kom på samme måte som Sælen i hendene på embetmenn eller andre rikfolk. Bruk 1 på Nedre Fyllingene har en ganske unik historie da den har gått i arv fra far til sønn i nesten 250 år og fremdeles er i slektens eie.
Anders Ingebrigtsen Myklebust f. i Gloppen 1710, d. 1787 gift med Marta Eriksdatter Klakegg f. 1724, d. 1791, kjøpte i 1755 Nedre Fyllingen for 450 Rdl. Barn: Erik, Jakob, Ingebrigt, Anna, Synneva, Rasmus, to barn døde unge. Anders Ingebrigtsen Myklebust delte i begynnelsen av 1780 — årene gården mellom to av sønnene sine.
Erik fikk bruk 3, Hamregården og bruk 4, Nebbestølen, mens Ingebrigt fikk bruk 1, Løvåsen og bruk 2, Nedre Løvåsen.
