Om Sælen.
Sælen er trolig den eldste gård i Fyllingsdalen. Det er rimelig å tro at den ble ryddet så tidlig som i år 400, altså før vikingtiden..
I middelalderen var gården eid av Nonneseter kloster inntil den dansk – norske adelsmannVincent Lunge (som har gitt navn til Lungegårdsvanene) overtok gården i 1528.
Fra 1645 og frem til 1858 var det mest byborgere fra Bergen som eide gården. Gården var en kort periode eid av selveste kongen.
Av andre eiere kan nevnes: Kristian Friele som i 1755 fikk lov til å sette opp en sag ved Sælen — elven som man i dag kan se rester etter.
Hans Berentsen Forman kjøpte gården i 1785. Han lagde en kjørevei fra Sponvika til Damsgård. Rester av denne veien finnes i dag bak Sælen skole.
Engelskmannen Morris Sterling kjøpte gården i 1842 sannsynligvis fordi her var godt med jakt og fiske. Han gravde ut kanalen mellom Nordåsvannet og Sælenvannet.
Gården ble i 1858 kjøpt av de to svorgrene Berge Ivarsen Åsgård og Gudmund Nilsen Heldal som delte den i mellom seg.
Om Nedre Fyllingen Øvre Fyllingen og Helgeplassen.
Gårdene hadde samme eier frem til 1755. De var fra 1745 eid av en fransk offiser Philip Nicoll.
I 1755 solgte han Nedre Fyllingen, men hadde de andre gårdene frem til 1770 — årene.
Øvre og Nedre Fyllingen har sannsynligvis vært en gård og er trolig yngre enn Sælen. Før reformasjonen var den eid av Munkeliv kloster.
Fra reformasjonen og frem til 1650 — årene var den eid av danskekonge eller staten, men kom på samme måte som Sælen i hendene på embetmenn eller andre rikfolk. Bruk 1 på Nedre Fyllingene har en ganske unik historie da den har gått i arv fra far til sønn i nesten 250 år og fremdeles er i slektens eie.
Anders Ingebrigtsen Myklebust f. i Gloppen 1710, d. 1787 gift med Marta Eriksdatter Klakegg f. 1724, d. 1791, kjøpte i 1755 Nedre Fyllingen for 450 Rdl. Barn: Erik, Jakob, Ingebrigt, Anna, Synneva, Rasmus, to barn døde unge. Anders Ingebrigtsen Myklebust delte i begynnelsen av 1780 — årene gården mellom to av sønnene sine.
Erik fikk bruk 3, Hamregården og bruk 4, Nebbestølen, mens Ingebrigt fikk bruk 1, Løvåsen og bruk 2, Nedre Løvåsen.